Den lille timen jeg koste meg på bakeriet var det masse folk innom, og lokale er så lite at selv om du ikke kjenner noen der, så kommer du gjerne i snakk med dem, om vær og vind, det som faller enn for hjerte eller siste nytt
(selvskryt skal man lytte til - det kommer fra hjertet. Men jeg har gjort en liten vri med fyllet, som jeg mener er "hemmeligheten" som skiller mine kanelsnurrer/kanelboller fra mange navnesøstre
Som alle vet, er jo veien til mannens hjerte gjennom magen. Jeg har kjevlet ut hvetedeigen (som når man lager kanelsnurrer), kjevlet farget marsipan i like stor stykke som hvetedeigen